Tortenviktinden tidlig januar er ny pers! Bilde 1: Med tidlig start får man med seg det fine morralyset over Dønnamannen. Bilde 2: Toppartiet var hardt og glatt så det holdt akkurat med skarajern, men vi hadde med stegjern også. Bilde 3: Tortenviktinden tidlig januar er en ny erfaring. Bilde4: Strandtinden. Bilde 5: Aldersundfjellene med Træna bak. Bilde 6 og 7: Snøen var betraktelig bedre enn forventet

Med 12-13 cm nysnø blir det akkurat slik vi går og håper på

Vindfullt i dag.

Mye bra snø i Røvassdalen i dag. Drønn i snøen er et bevis på vedvarende svake lag og Varsom har oppgradert til faregrad 4. Sterk hodelykt, BAD, gjorde at det ble en nydelig nedkjøring!

Godt Nyttår! Hvordan forstå morgendagens varsel, for søndag 2 januar, fra Varsom? Kraftig vind og nysnø gir økt skredfare. Unngå leområder der det samler seg fersk fokksnø. Naturlig utløste skred ventes. Faregrad 3 betydelig. Teksten er basert på skredterreng og det betyr at man må kunne gjenkjenne skredterreng. Årsaken til at det samler seg fokksnø er at den meldte vinden frakter snø over fra lo siden til lesiden. Dette er snø som allerede ligger på bakken men også den snøen som er meldt skal komme bli fraktet over til lesiden. Mao så samler det seg en betydelig mengde snø på lesiden. Det neste Varsom melder er ferdselråd. Dette er råd basert på de skredproblemene de mener vil inntreffe 2 januar. Så kommer de tre skredproblemene i en spesiell rekkefølge. Det viktigste problemet står øverst. Under Skredfarevurdering får vi en forklaring på hvorfor de forventer tre skredproblem. Snødekkehistorikk beskriver hvorfor snødekke er slik det er nå basert på hva som har skjedd tidligere. Fjellværet for en så stor region gir jo store forskjeller da det for de vestligste strøkene er fra Sandhornøya til Tomma. Og i indre strøk fra Junkerdalskrysset til Gressfjellet. Hva slags skredproblem som er der vi er krever at vi må kunne gjenkjenne de, noe som krever kunnskap og erfaring. En flott leveregel for oss som liker toppturer er å lese hva Varsom melder og deretter prøve å finne skredproblemene ute på tur. Det vi jobber med blir vi bedre på og det gir en ny dimensjon til turen. Dette medfører også til at vi blir bedre på å finne god kjøresnø. Men først og fremst er det for at vi skal kunne opptre sikkert slik at vi kan fortsette med denne fantastiske måten å dra på tur!

Dagens situasjon i snødekket på Brunstadtinden. Bilde 1: På tur opp på fjellet ser vi gården i Svartisdalen. Bilde 2: Det er tøff natur på Brunstadtinden med masse flåg så det er greit å planlegge nedturen slik at man ikke havner i det tøffeste terrenget. Bilde 3: Den klassiske vakre utsikten mot Svartisvatnet. Bilde 4: På tur opp på fjellet nådde NVE Observatør Gøran meg. Jeg ble da med han slik at jeg fikk se han gjorde den snøobservasjonen som vi finner på Varsom Regobs. Bilde 4 og 5: Gøran analyserer snødekket hvor bl.annet hardhet, tykkelse, og temperatur i snødekket blir registrert. Temperaturforskjellen på mere enn 1 grader pr 10 cm er ugunstig og det betyr at når det er lite snø og kaldt vil moder jord starte med å frakte fuktighet oppover i snødekket. Bilde 6: LBT er en forkortelse på den lille blokktesten. Det vi ser er at de øverste 32 cm glir ut etter mekanisk provokasjon på en av sidene. Årsaken til at blokken glir ut er et av to vedvarende svake lag nede i snødekket. Og disse lagene kommer av stor temperaturforskjell og fuktighets befraktinger.. Når vi får regn i snødekket, som vi fikk for en tid tilbake, skapes et skarelag som blir et hinder for befraktning av fuktigheten. Da blir det som regel kantkorndannelse og vedvarende svakt lag. Bilde 7: Skarelaget vises tydelig her og det var et svakt lag både ovenfor og under skarelaget. Dette er situasjonen akkurat her, men i en stor varslingsregion som Svartisen er det som regel forskjeller i snødekket da vi har alt fra kystnære strøk til innland. Konklusjon fra Brunstadtinden er at det ikkeer tiden for brattkjøring!

2 juledag på Brunstadtinden. Overraskende bra snø og artig kjøring ble det.

Årets Solanuertur i lag med Polarsirkelen turlag. Det ble en fin kveldstur til Hellerfjellet. Bålet brant godt og vi forsikret oss om at sola var snudd før vi dro hjem. Lysere tider i møte!

Fargespill på den nest mørkeste dagen i året. Med en tidlig start får man med seg alle fargene. Det kan jo ikke bli vakrere enn dette. Føret var ikke det beste men Bomfjellet ligger slik at det lille lyset vi har hjelper på nedkjøringa.

Bare minus 1 ved bilen i dag. Men føret var bedre enn ventet. Blindt, eller white out, ovenfor skoggrensen så storlykten måtte i bruk på nedkjøringa som forøvrig ble mye bedre enn ventet.

Minus 15 og desembersol på Rausandtinden

22 minus ved bilen men mildere i høyden. Enda en fin dag med tidvis bra snø.

Bomfjellet hadde masse fin snø i dag. Noe vindpåvirket der vestavinden hadde fått tak, men mange muligheter for fin løs snø.

Sesongstart topptur! Det var en befriende følelse å spenne på seg goskiene. Å ta en rolig, ikke så lang, og forsiktig start på sesongen kjentes veldig bra ut. Fotoapp var heldigvis med da det var en av de riktig vakre dagene på fjellet. Godt og kaldt med masse fint lys. Bilde 1 viser Skjelåtinden i Beiarn(1637 moh) og mine beste ski :). Bilde 2 er masta på Hellarfjellet. Bilde 3 viser at på de riktige plassene er det litt kjøresnø. Bilde 4 viser hvor fint det var i dag. Bilde 5 er ren lykke

Vinteren er kommet på fjellet. Umskaret hadde 30 cm flott snø i dag. Sesongens første skitur, men ikke på rando. Møtte et hundespann med to glade og fornøyde barn oppi sleden.

Utvidet Grunnkurs Skred i Lyngsalpene/Kåfjord. Jeg arrangerer et utvidet Grunnkurs Skred i Lyngsalpene/Kåfjord fra tirsdag 22 februar til og med søndag 27 februar. Kurset består av to deler. Første del er et Grunnkurs Skred på tre hele dager, mens de to neste dagene består i å benytte seg av denne lærdommen når man planlegger og gjennomfører turene. Kursleder vil da observere deltakerne og gi de støtte/rettledning hvor det trengs. Jeg vil også legge vekt på valg av linje ned fra fjellet for optimal snø, samtidig som sikkerheten ivaretas. Kjøreteknikk vil også bli gjennomgått. Motivet med kurset er at deltakerne skal kunne planlegge og gjennomføre sikre turer i ettertid, samtidig som man utnytter snøen og terrenget for å få en fin opplevelse. Kurset er i hovedsak ute og vi søker en skikkelig nedkjøring hver ettermiddag. Jeg vil fotografere enkelte læresituasjoner og nedkjøringer. Boka Skikompis anbefales kjøpt og lest før kurset, men det er ikke en betingelse. Det er plass til 6 deltakere. Oppmøte Kjelkebakken gård, et par km fra Lyngseidet, tirsdag 22 februar senest kl 18. Huset vi disponerer har alle fasiliteter. Middag serveres 5 kvelder og det gjestfrie vertskapet serverer villsau, rein, elg og fisk. Alt kommer fra nærområdet. Drikke og frokost/ lunsj står den enkelte for. Kurset er ferdig søndag 27 februar. Jeg er nasjonal godkjent skredinstruktør 1 alpint. Velkommen til kurs i Lyngsalpene/Kåfjord, Norges fineste toppturområde. Stig Arve Johansen 91667497 rettned@gmail.com • Deltakerne MÅ ha kjøreski, dvs. toppturski type randonee/telemark eller splitboard • Gode vinterklær for opphold utendørs, vi blir mye ute og stående en del i ro, så ta høyde for å kle deg godt. Klær også for regnvær. • Kompass (gjerne speilkompass med helningsmåler hvis du har) • Vindsekk, hvis du har • Skifeller • Skistaver • Deltakerne sørger for egen tørrmat og drikke • Termos • Spade egnet til bruk på topptur • Søkestang • Skredsøker (ta med bruksanvisningen til din søker, hvis du har) • Grunnleggende førstehjelpsutstyr • Hodelykt • Liggeunderlag Ta med GPS, skarejern og vanntett kartmappe, hvis du har dette (ikke obligatorisk utstyr)

Røvassdalen. For å komme hit er det lurest å parkere på samme plass som når du skal til Blakkådalen, for så å ta veien østover mellom husene. Etter 1,8 km tar man av til venstre og følger dalen innover. Bilde 1: Sensommerfarger Bilde 2: Solveig og Stig si fine tømmerhytte ligger akkurat innenfor Saltfjellt Svartisen nasjonalpark Bilde 3: Svartisfjellet på høyre side Bilde 4 og 5: Storslått vill natur Bilde 6 og 7: Dalen har mange kulturminner og ble mye brukt av samene for en tid tilbake, og det finnes mange spor etter dem. Denne spesielle steinen har nok gitt ly for flere enn samene.