www.toppturhelgeland.com

www.toppturhelgeland.com

fredag 3. april 2020

Hva er et svakt lag? Del 5 med fokus på hvor vi ferdes nå og i tiden fremover


Når overflaten er hard med et 10 cm nysnølag på seg  er det et føre vi mange gang drømmer om. Det vil vi kanskje oppleve i nær fremtid, men vi må samtidig huske på at der nede i snødekket lurer det vedvarende svake laget. Tilbakemelding fra frikjørere i dag er mange drønn, noe som tyder på at utstrekningen til det VSL bare øker. Varsom Regobs melder at det trengs stor tilleggsbelastning for å trigge dette laget (tror at det VSL har utviklet seg mye denne uka slik at det kanskje er liten tilleggsbelastning nå). Stor tilleggsbelastning fra naturen sin side kan være at det i et parti over løsneområdet er f.eks. 45 grader bratt. Da stikker berg og steiner frem. Som igjen blir varmet opp av sola eller solstråling gjennom skydekket. Dette medfører at is, snø, og av og til stein løsner og treffer snødekket under. Det er ikke sjelden at dette har vært en utløsende årsak for skred. I dagens situasjon kanskje svært store skred. Menneskelig stor tilleggsbelastning over der hvor vi befinner oss er også en årsak. Hvorfor så stor fokus på dette når vi selv går i slakk terreng, ja kanskje på flata? Jo det er fordi vår erfaring med skred de seneste årene har vært heller små skred enn det vi opplever i Svartisen varslingsregion for tiden. Disse svære skredene går så mye lengre enn det vi er vant med at vi må omstille vår ferdsel. NVE`s Aktsomhetskart blir av frikjørere sett på som for konservativt, men ved melding om store skred er det høyst relevant. Bildet under, foto Alexander Stjernen, viser dette på en veldig forklarende måte. Dette er Brundalen med Brunstadtinden på østre side og Hardkaren på vestre side. Brunstadelva slynger seg i dalbunnen og mange skiløpere bruker vestre og østre side på tur innover dalen. Aktsomhetskartet viser at et svært stort snøskred går ned til elva. Det samsvarer med bildet. I følge A.Stjernen er det flere meter pålagring ikke så langt fra elva. Denne spesielle situasjonen vi har nå krever at vi tar konservative valg og at vi planlegger turene våre fremover mtp dagens situasjon og ikke hva vi er vante med. Innlegget, Hva er et svakt lag?, skulle gå mere i dybden men slik situasjonen har utviklet seg er det interessant å følge med på utviklingen. Men hva et kantkorn er, hvordan det skapes osv. kommer jeg tilbake til.
Takk til Alexander Stjernen for bildet!

torsdag 2. april 2020

Hva er et svakt lag? Del 4 med vurdering av dagens situasjon


Vi våknet opp med nysnø, 8-10 cm, i Mo i Rana. Mens Utskarpen hadde fått 30 cm. Det er grunn til å tro at det var nordvesten som hadde gitt Utskarpen så mye snø og det kunne godt vært en annen vindretning på innlandet. Vind fra forskjellige retninger med snø og/eller snøforflyttinger ser ut til å være Varsom Regobs sin konklusjon da de meldte om det ene skredproblemet: Fokksnø (flakskred) fra 300 moh (og høyere) i alle himmelretningene. Skredstørrelse 3 store skred pga stor pålagring av snø. Utløsningsårsak: Lite tilleggsbelastning (betyr en skiløper med ski på bena).Skredstørrelse 3 er skred som går langt og inneholder mellom 1000 og 10000 kubikkmeter snø, kanskje med noen løsrevne steiner i seg.
Neste skredproblem er vedvarende svake lag fra 1000 moh og lavere. Siden VSL er noe som fikk betydning fra siste helg har de lite info om utstrekningen, men de store skredene regnes å ha sitt utspring fra VSL og kantkorn nede i snødekket. Langt nede der snøpakken er tykk og nærmere overflaten der det er lite snø. Her meldes det om skredstørrelse 4 svært store skred med innhold på 10000 til 100000 kubikkmeter snø og løsrevne steiner. Årsaken til at det kan bli så store skred på VSL er når forplantingsevnen i dette svake laget (kantkorn) er stort. Når det VSL kollapser blir det voldsomt trykk (det er det drønnet man kan høre) som sprer seg over et stort areal. Utløsningsårsak: Stor tilleggsbelastning som betyr menneske på føttene, skiløperfall, snøscooter osv. Svært store skred går enda lengre enn store skred. Årsaken til at de melder stor tilleggbelastningen er  kombinasjon mellom en hard overflate og at det VSL ligger i gjennomsnitt dypt i snødekket. Men det er også her man kan bli lurt: Ved oppstikkende steiner og andre plasser der snødekket er tynt er det jo selvsagt mye kortere ned. Og vi har jo en lei tendens til å dra innom steinene på tur oppover. Det er mye tryggere for skiløpere, og scootere; å være der snøpakken er tykk (ved samme helningsgrad).
I morgen melder de også faregrad 3 og forandringen på innholdet i skredproblemene er at det meldes om VSL fra 500 moh og høyere. Dette viser at de ikke har fått analysert det vedvarende svake laget godt nok pga at det nettopp har blitt utfordrende. Svartisen som region er stor og det tar tid å få nok info. Samtidig som snødekket er i forandring. Uansett så er det all grunn til å ta konservative valg. Velg bort skredterreng!
Skredstørrelse 4 svært store skred. Tipper på 50000 kubikk med snø. Ørtfjellet.

Samme skred

Bredek fjellgård blir liten der nede til høyre. Skredstørrelse 4 Svært store skred

I begynnelsen på Tespdalen gikk dette skredet, natt til onsdag denne uka.
Ser ut til at dalbunnen er nådd.

onsdag 1. april 2020

Ut å slikke sol

Mye snø i bekkedalene, mens bekkene renner godt under

Når det er mindre antall svinger på E6 enn på jernbanen er vi på rett vei :)

Fant to kantkornlag nedi snødekket

Måtte bruke fjernutløser for å få et kjørebilde i dag, flott dag forresten

Dette skredet har gått nylig, og hadde gått mange hundre meter ned i Tespdalen

Dette området på Ørtfjellet er vant med snøskred, men dette er større og         
kraftigere enn skogen er vant med. Snømengden er stor og det gir seg utslag.

tirsdag 31. mars 2020

Hva er et svakt lag? Del 3 en dag med tre meldte skredproblem




I dag har vi flere skredproblem. Regnværet som har kommet strekker seg, ifølge Varsom Regobs, opp til ca 500 moh. De melder Våt snø (flakskred) med opphopning av vann i/over snødekket og sannsynlighet for store skred som er naturlig utløste.  Varsom Regobs melder ikke løssnøskred (våte) men slik det ser ut nå er det nok en reell fare for det.
Fokksnø (flakskred), nedføyket svakt lag med nysnø, er også med som skredproblem. Over mildværsgrense kommer nedbøren i form av snø og blir liggende i store mengder på lesiden spesielt. Dette er med på å gjøre de meldte naturlige skredene enda større.
Vedvarende svake lag, i alle fall i indre deler av Svartisen varslingsregion, har vi også. Denne type svake lag er med på å øke skredstørrelsen da utbredelsen av det svake laget kan være stort. I terrenget kan det vedvarende svake laget, der snøpakken er dyp, ligge langt fra overflaten. Mens der snøpakken er tynn ligger den nærmere overflaten. Ligger den nært overflaten er den lettere å provosere, med det resultat at det kan bli et flakskred som er flere hundre meter bredt. Da har det vedvarende svake laget stor forplantingsevne.
Dagen i dag er derfor en spesiell dag med store utfordringer for de som må befinne seg i farlig nærhet av skredterreng.
Innlegget fortsetter om noe tid.

mandag 30. mars 2020

Hva er et svakt lag? Del 2 dagens svake lag situasjon


Fortsettelse fra fredag 27 mars

Situasjonen vi hadde for noen dager siden var at fokksnøen var en avgjørende faktor i det ene skredproblemet vi hadde. Og at det svake laget besto av dårlig binding mellom lag i snøen (sjiktovergang). Dette har vi nå også, med store mengder snø som er forflyttet med vinden, og som  kan skape store skred.
Men fra i dag melder Varsom Regobs at vi har et skredproblem til, et vedvarende svakt lag. Og at det kanskje er dette laget som er årsaken til det store skredet på fjellet vest for Tespdalen, skredet på Kuhaugfjellet med eksposisjon NV mot Rødvassdalen.
I vinter har vi vært forskånet for vedvarende svake lag, mens det har vært vanlig i de siste vintrene. Utfordringene med vedvarende svake lag er mye større enn svake lag som den fokksnø- problematikken vi har hatt. Fokksnøen bruker litt tid (temperaturavhengig) for å stabilisere seg til snødekket under seg. Det vedvarende svake laget varer mye lengre, flere uker og måneder er ikke uvanlig.
Hvor det vedvarende svake laget er er svært vanskelig å forutse. Mens vindens retning er en stor faktor for utbredelse av fokksnøen kan det vedvarende svake laget ligge over alt. Det er veldig vanskelig å friskmelde et skredterreng mtp vedvarende svake lag. Statistikkene over fatale skredhendelser viser da også at vedvarende svake lag er overrepresentert.
Mens vi venter på mere info fra Varsom Regobs kan vi jo ta inn over oss at de mener vi må ta konservative valg fremover.
Innlegget fortsetter om noe tid.

 

Søndag 29 mars med skredaktivitet og pudderkjøring

Info fra E6, Krokstrand i Dunderlanddalen, viser et stort snøskred med eks-
posisjon SØ. Dette er flere hundre meter bredt og det kan tyde på vedvarende
svake lag. Konrad Lillerødvann i Rødvassdalen tok et bilde av et skred på     
Kuhaugfjellet som hadde løsnet i kanskje 8-900 meters høyde og sannsynlig-
vis gått helt ned til elva på ca 250 moh. Eksposisjon NV. Mye som tyder på
vedvarende svake lag,kanskje i form av kantkorn. Varsom RegObs forandret
varslet faregrad fra 2 til 3 i dag og vedvarende svake lag er ett av skred-
problemene. Info via folk som oss som er ute og gir tilbakemelding til
Varsom RegObs gjør at vi får enda bedre skredvarsler.

lia på Kjerringfjellet hadde også fått seg et skred

Bra utstrekning på dette også

Trygt utenfor skredterreng var det 30-40 cm med kvaitetssnø og tidvis godvær

fredag 27. mars 2020

Hva er et svakt lag?



Dette innlegget må IKKE sees på som en oppfordring til å dra inn i skredterreng på lagdelt vintersnø, heller et forsøk på en forklaring på hvor mye kunnskap som skal til for å kunne gjøre det.

Statistikken over skredulykker forrige sesong, , viser at det var 9 frikjørere som omkom. 6 stk. i flakskred og 3 stk. i skavelbrudd. Flakskred er den skredtypen som tar mest liv. For at det skal være mulig å danne et flakskred må det være et svakt lag i snødekket. Hvis man på lagdelt vintersnø velger å dra på tur i skredterreng bør man ha kunnskap om hva et svakt lag er, kunne kjenne igjen et svakt lag og ikke minst kunne avgjøre om det svake laget utgjør en risiko for deg eller ikke. Så hvordan finner man et svakt lag? En metode er å grave ut en LBT, lille blokktest. Helningen har ikke betydning for utgraving av en LBT. Siden du er interessert i snødekket, og eller vil lære mere, så graver du en LBT uansett om du skal inn i skredterreng eller ikke. Mao  så kan du se om du finner det skredproblemet som Varsom Regobs har meldt   https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Svartisen/. Ferdig utgravet ser en LBT ut som firkant på 40 cm. Så lite fysisk påvirket som mulig under graveprosessen, dette fordi det er under selve testingen at vi skal provosere blokken til brudd. Ikke høyere enn 1 meter. Gravet ut der snøpakken ikke er på det tykkeste, men heller ikke på det tynneste.  Testen starter med at du bruker spaden og med spadebladet dunker du forsiktig fra toppen og nedover. Hvis ingenting skjer starter du på nytt igjen med større kraft. Ingenting skjedd? Da bruker du hard kraft fra toppen og nedover blokka. Når du oppnår et brudd starter det virkelig interessante. Nå skal du analysere bruddet. Fikk du brudd ved lite fysisk påvirkning (gikk blokka lett til brudd?)? Er bruddoverflaten plan og glatt, litt småruflete eller direkte ujevn med små søkk og høyder? Hvis LBT gikk lett til brudd og har en plan overflate blir dette vurdert som noe av det som skal til for at det er skredfare akkurat der hvor du har gravd. Og hvis du er i skredterreng og din kunnskap stopper her bør du trekke ut fra skredterrenget.
Innlegget fortsetter om noe tid.

Snøskredulykker NVE rapport:
https://www.varsom.no/nytt/ulykkesrapporter-sno/snoskredulykker-vinteren-2018-2019/

torsdag 26. mars 2020

Gjennombruddsskare

I dag var det utfordrende forhold på fjellet. Gjennombruddsskare i forskjellige
former samt manglende kontrast ovenfor skogen. Helt ok å bli utfordret litt     
etter en periode med mye fin snø. Uansett så ble det en dag på fjellet som man
ikke ville vært foruten.

tirsdag 24. mars 2020

Faregrad 4 i dag

Varsom Regobs for i dag:
Faregrad 4 STOR
Betydelige mengder nedbør vil føre til stor vindtransport av snø inn i leheng. Skred kan utløses både naturlig og av skiløper. Unngå alt skredterreng.
Skredproblem: Fokksnø (flakskred). Nedføyket svakt lag med nysnø. Utløsningsårsak: naturlig utløst.
Skredproblem: Våt snø (flakskred). Opphopning av vann i/over lag i snødekket. Utløsningsårsak: naturlig utløst.
Forklaring på begrepene utløsningårsak:
Stor tillegsbelastning: Frikjører som går på føttene, flere frikjørere på ski i nærhet av hverandre. Frikjører som tar en stoppsving som belaster smødekket hardere enn vanlig sving. Fall.
Liten tillegsbelastning: Frikjører på ski
Naturlig utløst: Snøpakken i seg selv er årsak god nok for å starte et skred

Vi har også GULT nivå på jordskred.

Det er ikke så ofte vi har faregrad 4 STOR, men kanskje oftere enn før. Vi har ifølge Varsom Regobs to skredproblem.
Fokksnø (flakskred) Nedføyket svakt lag med nysnø. Dette gjelder spesielt på lesiden, se https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Svartisen/. Den delvis rødfargede skredrosen viser hvor det er mest utsatt. Fokksnø stabiliserer seg mot underlaget med tiden, men når det kommer så mye snø som nå vil det nok bli naturlig utløste skred. Rett og slett fordi de kreftene som virket nedover, tyngdekraften, blir sterkere enn de kreftene som holder snøpakken mot bakken. Derfor melder de naturlig utløste skred. Hvis vi, som frikjørere, befinner oss i et slikt område vil vi utgjøre en tilleggs belastning som mest sannsynlig starter et skred.

Våt snø (flakskred). Opphopning av vann i/over lag i snødekket. Vil jo selvsagt være fra 0 moh til der hvor snøbygene er. Når det øverste laget av snøpakken blir våt, og tyngre, vil den krympe og synke nedover pga tyngdekraften. Ikke nok med at de kreftene som holder snøpakken inn mot bakken blir provosert av økende tyngde, men det er i tillegg bevegelse til stede. Bindingene mellom snøkornene blir utsatt for strekk, samtidig som de svekkes av varmen. Når summen av disse belastningene blir så stor at det svake laget kollapser har vi et naturlig utløst skred.

En frikjører i skredterreng hvor varsom Regobs har meldt om naturlig utløste skred vil mest sannsynlig bli tatt av skred. Om ikke første dagen så innen rimelig tid.
I morgen meldes det faregrad 3 BETYDELIG. Ingen vits i å være i skredterren da heller.

søndag 22. mars 2020

Grytidlig søndag morgen

Når du drar alene på tur legger men bedre merke de små
detaljene.

Kuhaugfjellet og Svartisfjellet 1307 moh

Veten og Skjånesheia langt der borte. Mye skredterreng.

Skiløperutløst lite skred. Det er mange enkeltheng som er bratt nok for skred,
men som ikke blir rød på noe skredkart pga at det er under 20 hm.Skredkartene
tar utgangspkt i høyde koter på 20m. Da er det greit å kunne kjenne igjen skred-
terreng når man ser det. Dette ble sikkert utløst i går lørdag.

Tidlig ute før uværet kommer. Nedkjøring kl 08 er ikke vanlig.

fredag 20. mars 2020

Helgestart med super snø

Vi opplevde to drønn på vel 400 moh og valgte å grave en LBT øverts i skog-
grensen. 8 cm løsnet med Q2 med relativt lite belastning. 70 cm nedi løsnet
det med Q3, men da med stor kraft på blokka.

Snøen i skogen var bare fantastisk og så ble det hardere opp mot snaufjellet.

På snaufjellet blåste det periodevis fra vest.

Dunderlandsdalen der nede, men før den tid ventet mye god snø på oss.

Breie ski og god flyt

Blir jo nesten ikke bedre enn dette!

Når det kommer en uventet kompresjon...

onsdag 18. mars 2020

Onsdag 18 mars

https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Svartisen/ :

Faregrad 3 Betydelig. Generelt ustabile forhold. Unngå leområder og andre terrengformasjoner som samler snø pga vinden.
Det har vært mye vær i vinter og det fortsetter slik fremover en stund. Skred terreng er noe vi bør holde oss unna under slike forhold.

Skredterreng: Løsneområder og utløpssoner for snøskred = skredterreng
Kikk på linken for bedre forståelse av hva skredterreng er
https://www.varsom.no/snoskredskolen/skredterreng/?ref=mainmenu

tirsdag 17. mars 2020

Reingardslitinden i dårlig vær

Tøffe forhold på fjellet i kveld, men ok snø øverst og regn
nederst. Snøen kom sideveis med god fart og da blir det 
fokksnø problematikk en stund fremover.

Varsom regObs for dagen i dag

Varsom RegObs har følgende for denne tirsdagen:
Vær varsom i leområder med ferske nysnøflak i fjellet. Temperaturstigning og regn gir fare for naturlig utløste våte løssnøskred i lavereliggende områder.
Tørr overflate: Unngå terreng brattere enn 30 grader med mye nysnø og utløpsområder under og etter snøfallet til nysnøen har stabilisert seg.
Våt snø (løssnøskred) velger jeg ikke å forholde meg til men bruker nysnøflak utfordringen fra topp til bunn.
Mao blir det ikke skredterreng på meg i kveld :)

mandag 9. mars 2020

Kjerringfjellet med skredfokus og pudderkjøring

Veivalg

Lappekast er en snuteknikk i bratt terreng

Snødekke undersøkelse









onsdag 19. februar 2020

Sol på¨polarsirkelen!

Forventningsfulle solhungrige gutter

Endelig følelse av vinterkulda

Akkurat så fint var det

Skredproblemet, ifølge Varsom Regobs, var lokalt uatabile forhold med fersk
fokksnø. Og dette lille flakskredet bekrefter jo akkurat det. kanskje utløst av
at en liten bit av skavelen løsnet og dermed...

Der er jo dette vi drømmer om

God dag å kruse på

Lov å peise på litt også

Splitbord!

Vi kosa oss skikkelig i dag

Noen vindskavler var det

Sørgående dagtog