Topptur Helgeland

onsdag 6. mars 2024

Saltfjell-Svartisen sitt sørligste punkt er Ørtfjelltinden

Når du etter noen timer når toppen av Ørtfjelltinden er man skikkelig fornøyd

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Ikke en sky på himmelen, men nede hvor Bergslåttdalen møter Stormdalen var det skikkelig skodde, litt spesielt å se på

lørdag 10. februar 2024

Kald og fin lørdag morgen

Når man skal på Vinterlysfestivalen 1130 så må man tidlig opp for å få med seg denne superfine lørdagen

Lyset om morgenen er fint

Djuprent blir det med slike mengder snø

lørdag 27. januar 2024

Vinteren har vært sparsom med de store snødumpene, slik at det er mye svart å se. Men dagen før vi håper på mye snø var vi på Kveldstuva.Helt ok tur men ikke så mye bra snø akkurat. Brukte hodelyktene på tur ned da det var lite kontrast.

tirsdag 19. desember 2023

Snøobservasjon på Kveldstuva mandag kveld av Lars Berge NVE

Til de som vil gå inn i NVE observatør Lars Berge sin observasjon Kveldstuva mandag kveld, se Varsom appen. Jeg har tatt med noen viktige punkter, for oss skiløpere, som jeg vil prøve å forklare.Disse forholdene gjelder nok på store deler av Helgeland. Faretegn Type: Drønn i snøen Forklaring: Drønn i snøen betyr at et svakt lag kollapser. Veldig ofte er det et vedvarende svakt lag. Og det kan være flere slike lag i snøpakken. Skredproblem: Skredtype: Våte flakskred. Type svakt lag: Nedsnødd eller nedføyket overflaterim. Avstand fra overflaten til det svake laget: innen en halv meter. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det svake laget bryter både lett og glatt. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Forklaring: Våte flakskred betyr at snøen er fuktig men kan allikevel danne flak. Type svakt lag: Nedsnødd eller nedføyket overflaterim. Dette er det ene av de to skredproblemene Lars Berge belyser og gjelder overflaterim. Overflaterim er den snøen som glitrer i overflaten i kalde perioder. Og overflaterim kan være over store flater men også flekkvis. Derfor er det vanskelig å ha kontroll med utbredelsen. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en halv meter. Svake lag som ligger nærmere overflaten enn en meter kan en skiløper provosere. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det svake laget bryter både lett og glatt. Dette er en egenskap overflaterim har og når vi har hatt lange perioder med kaldt vær er det naturlig at vi får overflaterim. Hvis ikke overflaterimet blir ødelagt av vind eller regn kan det bli et vedvarende svakt lag. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget: Krystallene, i dette tilfelle overflaterim, må være av en viss størrelse for å utgjøre en potensiell fare. Og disse er av en slik størrelse. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Som igjen betyr at vi som skiløpere lett kan løse ut skred i skredterreng som har denne type snøpakke. Skredtype: Våte flakskred. Type svakt lag. Kantkornet snø ved bakken. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en meter. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det overliggende laget er mykt. Sannsynlig belastning for å løse ut skred: Svært lett å løse ut. Forklaring: Våte flakskred betyr at snøen er fuktig men kan allikevel danne flak. Type svakt lag. Kantkornet snø ved bakken: Sett fra overflaten er dette skredproblem nr to i snøpakken. Ved lange kuldeperioder med lite snø, slik som vi har hatt, dannes det masse kantkorn ved bakken. Også kalt sukkersny, og vi sier også at det er bare fos. Dette er snø som det er veldig lite binding i, både mot seg selv og i mot overliggende snø. Senhøstes er det ikke uvanlig at snøpakken kan være kantkorn ved bakken og et skaralag over. Da har det hent at jegere, uten ski, har utløst skred og blitt ført nedover fjellsiden. Siden det er lite snø under slike forhold blir du kanskje ikke begravet, men kan få store fysiske skader i møte med stein osv. Avstand fra overflaten til det svake laget: Innen en meter: Altså innenfor rekkevidde for provokasjon fra en skiløper. Ugunstige egenskaper til det svake laget: Det overliggende laget er mykt: Betyr at snødekket ovenfor er av en slik art at vi kan provosere det ved vår adferd. At vekta vår provoserer snødekket nedover og ikke sidelengs som ved tykk, hard skare. Denne ugunstige egenskapen gjelder også for det førstnevnte skredproblemet. Sannsynlig belastning for å løse ut: Svært lett å løse ut. Som igjen betyr at vi som skiløpere lett kan løse ut skred i skredterreng som har denne type snøpakke. Dette betyr igjen at vi har to typer vedvaarende svakt lag. Vedvarende svake lag er den type svake lag som har tatt mest liv og skikjøring i skredterreng kombinert med vedvarende svake lag er en risikosport som kan få fatale konsekvenser.