Å bruke Yr før du drar på tur er vanlig i dag, man vil jo ha en viss kontroll på værvarslet. Enn snøskredvarslet da? Ikke så mange bruker Varsom appen men det er en økende bruk. Årsaken er at stadig flere ønsker info om hva fagetaten NVE melder i sitt Snøskredvarsel for den varslingsregionen du er interesert i.
På Helgeland har vi nå to varslinsregioner: Helgeland og Svartisen.
Men hvilke fordeler/info er det da man får ved bruk av denne appen?
Skredvarsel i tekst for din aktuelle skidag
Faregrad per dag
Hvilket skredproblem som er kjent og/eller ventet
Ferdselråd
Skredfarevurdering
Dette er noe av infoen du får. Appen inneholder mere som vi frikjørere trenger og som jeg kommer tilbake til. Det viktigste man bør ta med seg inn i skredterreng er at prognoser om snødekket ikke er en eksakt vitenskap. Du må ha kunnskap og erfaring for å kunne gjøre egne vurderinger i skredterreng. Og du må ikke plukke ut deler av skredvarslet for å friskmelde det partiet av fjellet du ønsker å kjøre. Ved f.eks. varsel om faregrad 2 er det som regel flere plasser hvor det er faregrad 3. Hvordan vet du at du ikke er der?
Vi kan ta et eksempel på hvordan en tur i morgen kunne vært. En ikke uvanlig turgjeng er f.eks. fem stk. med varierende kondis. De to sprekeste går foran og tråkker spor, mens de bakerste danner baktroppen under hele turen mot målet. Kommunikasjonen lider og de to foran er premissleverandører, som vanlig. Det betyr bl.annet at løypevalget bestemmer de, mens det burde ha vært til diskusjon i en homogen gruppe. Når de foran tar uheldige valg er sannsynligheten for kritiske spørsmål mindre grunnet:
For stor avstand til de to
De bakerste er mere utslitt enn de burde vært og det svekker deres fokus på hms
Sikkerheten er rett og slett ikke på agendaen
I en fungerende vennegjeng på topptur bytter man på å gå foran. De med den beste kondisen går lengre forran og lager spor, men alle er med som første sporlegger. Farten er tilpasset gruppen og det er kommunikasjon om det som er viktig på topptur. Hvordan legger vi løypa opp? Når går vi inn i skredterreng? Hvorfor er det trygt? Ser/hører vi noen faretegn? Repeter Varsom sitt meldte skredproblem og se nøye etter det. Vurdere avstand mellom dere i skredterreng for ikke å provosere et underlag man aldri har fullstendig kontroll over. Dette er noen av det man kunne ha kommunisert over hvis man gikk som en gruppe. Grupper som velger kommunikasjon øker kunnskapen sin litt for litt og vil på et tidligere tidspkt. detektere fare samtidig som utbyttet av turene blir større.
Mandagens melding var nysnø(flakskred) og dere er på tur mot skredterreng som ikke blir diskutert pga dårlig kommunikasjon. Terrenget foran dere smalner og de to første går der det er enklest, midt i en fordypning og en del av skredterrenget. Oppe til venstre er det et terreng i le som har samlet nysnø. Under skredfarevurdering står det også:
Det er usikkerhet til begynnende kantkorn i forbindelse med gammel mildværsskare... Noe som kan bety at akkrat her var kantkornene mere utviklet og gruppen kunne dermed fjernutløst et flakskred ovenfor.
Ved god kommunikasjon i gruppen ville det vært en analyse av løypevalget og kanskje de ville valgt å gå lengre til høyre. Mere traversering men ute av skredterrenget som også hadde en terrengfelle siden de var nederst i den lille dalen. Altså: Med god kommunikasjon og ved bruk av info fra Varsom kunne gruppen gått helt trygt på denne plassen.
