www.toppturhelgeland.com

www.toppturhelgeland.com

onsdag 5. januar 2022

lørdag 1. januar 2022

Godt Nyttår! Hvordan forstå morgendagens varsel, for søndag 2 januar, fra Varsom? Kraftig vind og nysnø gir økt skredfare. Unngå leområder der det samler seg fersk fokksnø. Naturlig utløste skred ventes. Faregrad 3 betydelig. Teksten er basert på skredterreng og det betyr at man må kunne gjenkjenne skredterreng. Årsaken til at det samler seg fokksnø er at den meldte vinden frakter snø over fra lo siden til lesiden. Dette er snø som allerede ligger på bakken men også den snøen som er meldt skal komme bli fraktet over til lesiden. Mao så samler det seg en betydelig mengde snø på lesiden. Det neste Varsom melder er ferdselråd. Dette er råd basert på de skredproblemene de mener vil inntreffe 2 januar. Så kommer de tre skredproblemene i en spesiell rekkefølge. Det viktigste problemet står øverst. Under Skredfarevurdering får vi en forklaring på hvorfor de forventer tre skredproblem. Snødekkehistorikk beskriver hvorfor snødekke er slik det er nå basert på hva som har skjedd tidligere. Fjellværet for en så stor region gir jo store forskjeller da det for de vestligste strøkene er fra Sandhornøya til Tomma. Og i indre strøk fra Junkerdalskrysset til Gressfjellet. Hva slags skredproblem som er der vi er krever at vi må kunne gjenkjenne de, noe som krever kunnskap og erfaring. En flott leveregel for oss som liker toppturer er å lese hva Varsom melder og deretter prøve å finne skredproblemene ute på tur. Det vi jobber med blir vi bedre på og det gir en ny dimensjon til turen. Dette medfører også til at vi blir bedre på å finne god kjøresnø. Men først og fremst er det for at vi skal kunne opptre sikkert slik at vi kan fortsette med denne fantastiske måten å dra på tur!

torsdag 30. desember 2021

Dagens situasjon i snødekket på Brunstadtinden. Bilde 1: På tur opp på fjellet ser vi gården i Svartisdalen. Bilde 2: Det er tøff natur på Brunstadtinden med masse flåg så det er greit å planlegge nedturen slik at man ikke havner i det tøffeste terrenget. Bilde 3: Den klassiske vakre utsikten mot Svartisvatnet. Bilde 4: På tur opp på fjellet nådde NVE Observatør Gøran meg. Jeg ble da med han slik at jeg fikk se han gjorde den snøobservasjonen som vi finner på Varsom Regobs. Bilde 4 og 5: Gøran analyserer snødekket hvor bl.annet hardhet, tykkelse, og temperatur i snødekket blir registrert. Temperaturforskjellen på mere enn 1 grader pr 10 cm er ugunstig og det betyr at når det er lite snø og kaldt vil moder jord starte med å frakte fuktighet oppover i snødekket. Bilde 6: LBT er en forkortelse på den lille blokktesten. Det vi ser er at de øverste 32 cm glir ut etter mekanisk provokasjon på en av sidene. Årsaken til at blokken glir ut er et av to vedvarende svake lag nede i snødekket. Og disse lagene kommer av stor temperaturforskjell og fuktighets befraktinger.. Når vi får regn i snødekket, som vi fikk for en tid tilbake, skapes et skarelag som blir et hinder for befraktning av fuktigheten. Da blir det som regel kantkorndannelse og vedvarende svakt lag. Bilde 7: Skarelaget vises tydelig her og det var et svakt lag både ovenfor og under skarelaget. Dette er situasjonen akkurat her, men i en stor varslingsregion som Svartisen er det som regel forskjeller i snødekket da vi har alt fra kystnære strøk til innland. Konklusjon fra Brunstadtinden er at det ikkeer tiden for brattkjøring!